Informasjonsflyt på nett

InfoflytInformasjonsflyten på det vi ofte omtaler som internett er enorm. Emnekart er en måte å prøve og organisere all informasjonen på, men hvordan fungerer egentlig internettet? Vi har i andre artikler sett på historien til internett, men i denne artikkelen skal vi forsøke å forklare hvordan det faktisk fungerer.

Som vi nevnte i artikkelen om internetts historie kan det først være greit å presisere begrepene ”internett” og ”world wide web”. Det er nemlig to separate deler. Internett er den fysiske delen av nettverket, det er fundamentet, hardwaren. World wide web er en måte å benytte seg av internett på, og er hvordan nettsider er lagt opp. Vi skal i denne artikkelen fokusere på hvordan selve internettet er bygget opp.

Stort nettverk

Det er feil å tenke på internett som et stort nettverk. Det blir riktigere å si at det består av flere individuelle nettverk, hvor alle er knyttet sammen gjennom en egen kommunikasjonssentral kalt TCP og IP. Det er denne ”sentralen” som gjør at informasjon kan utveksles gjennom de forskjellige nettverkene.

Ingen vil være direkte ansvarlig for internettet siden det består av mange individuelle biter. Men i de fleste land er det egne restriksjoner og retningslinjer som må følges. Selve tilgangen til internett skjer vanligvis gjennom en kundeavtale med et selskap som har avtaler på å levere nettilgang.

TCP/IP

Vi forklarte at internett er bygget opp av flere individuelle nettverk, noe som i realiteten betyr at det er flere datamaskiner som kommuniserer med hverandre. For at det skal fungere må alle datamaskinene ha et felles ”språk”.  Språket vi snakket om i dette tilfellet er da TCP/IP.

TCP/IP baserer seg kun på tall. For eksempel vil enhver datamaskin som er koblet på nettet være mulig å identifisere gjennom en såkalt IP-adresse. IP-adressen er en tallkombinasjon delt opp i fire deler. I starten på internettet var alle sider basert på slike tallrekker, og ikke på vanlig skriftspråk. I 1993 ble det derimot utviklet det som ble kjent som DNS teknologien (Domain Name Service). Det var en teknologi som gjorde det mulig å knytte språk og ord til en tallkode. I praksis betød det at i stedet for å skrive inn numre for å komme til en side, kunne du skrive inn det vi i dag kjenner som normale domenenavn som emnekart.no.

Forskjellige pakker

Når du skriver inn en nettside du ønsker å gå til, vet vi nå at det ligger en bakenforliggende tallkombinasjon som tar deg til riktig side. Altså en IP-adresse som blir tolket gjennom DNS teknologien. Når du så klikker deg videre for å gå inn på nettsiden begynner informasjon fra siden å sendes til din datamaskin. Den informasjonen som blir sendt kommer i hva som kan forklares som små pakker. Siden internett består av flere forskjellige individuelle nettverk, har disse pakkene flere forskjellige mulige veier de kan ta for å komme til din datamaskin. Og de vil alltid forsøke å ta den raskeste veien. Den kan variere og forandre seg hele tiden på bakgrunn av hvor mye annen trafikk det er på linjene.

Dette er en noe forkortet og simplifisert måte å forklare hvordan informasjon flyter på nettet. Men i all enkelthet er det kun et stort nettverk som opererer med mange mindre små, og sender kontinuerlig informasjon fram og tilbake gjennom alle de ulike koblingene.