Emnekart

Emnekart er en måte å fremstille informasjon på. Det har blitt en såkalt ISO-standard (som vi har en egen artikkel om) og brukes til utveksling og samordning av både strukturert og semistrukturert informasjon. Emnekart, som også går under det engelske navnet topic maps, ble først skapt for å organisere informasjoner i ordbøker og stikkordregistre. Men i seinere tid har konseptet blitt brukt i flere forskjellige sammenhenger. I denne artikkelen får du en generell innføring i hva emnekart er og eksempler på hvor det er brukt.

To deler

The HackerEt emnekart vil som navnet tilsier forsøke å gruppere og koble informasjon basert på emner, og vi deler normalt informasjonen koblet i to hovedgrupper. Den ene koblinger går på relasjoner som kan være funnet mellom to emner, det vil gå under ”assosiasjon”. Den andre gruppen er kalt ”forekomst” og vil peke på ulike ressurser som kan være knyttet til informasjonen noen søker etter. Det er ikke nødvendigvis tekst, men kan også være bilder, videoer og lyd.

En enkel analogi på hvordan et emnekart fungerer i praksis er å tenke seg et elektronisk leksikon som Wikipedia. Slår du opp på et tema vil du finne flere koblinger som kan ta deg videre til relatert informasjon. Søker du på andre verdenskrig vil du se at det er flere ord som er uthevet med blå skrift. Det er en link som vil sende deg videre til ny informasjon som er relatert til temaet andre verdenskrig. Hvordan disse temaene blir organisert og strukturert er et eksempel på emnekart i praksis.

Standarden for vektøyet som blir brukt til emnekart i dag kom i 2001 og er kalt XTM. Det var en utvikling av en annen standard som ble satt året før og var basert på SGML og HyTime.

Emnekart i offentlig sektor

En av de viktigste tingene emnekart skal hjelpe med er å gjøre det enkelt for brukere å finne den relevante informasjonen de er ute etter. Problemet med enkelte nettsider er at en kan lese og finne noe innhold, men det er ikke noe logisk pekepinn på hvordan du kan få mer informasjon om emnet, selv når det finnes på samme side. Så for å bedre tilgjengeligheten til informasjonen på ulike nettsider er emnekart begynt å bli vanlig praksis å benytte seg av.

Offentlig sider har i stor grad omfavnet feltet, og blant vinnerne av Farmandprisen, som er en årlig kåring for beste norske nettsted, finner vi blant annet nettsidene til Stortinget, Regjeringen og Skatteetaten.

Stortingets nettside ble utviklet i samarbeid med leverandøren Creuna, og her er teoriene og praksisen rundt emnekart godt integrert. Siden er lagt opp på en måte som forsøker å gjøre det intuitivt og enkelt å gi brukerne innsikt i informasjon som er tilgjengelig. Som et eksempel på det er det utviklet og lagt inn hele ti forskjellige måter en som besøker siden kan finne fram til informasjonen de er ute etter. Så målet er at flest mulig som kommer på siden, og gjerne har ulike måter å leite fram informasjon på, skal alle kunne ende opp på samme sted. Uavhengig av hvilken vei de velger. Det i seg selv kan sies å være essensen av emnekart.

Stortinget, Regjeringen og Skatteetaten er på vår topp 3-liste over de norske nettsidene med best emnekart og informasjonsflyt til sine brukere. Men vi har også lyst til å berømme noen uortodokse aktører. Casinosider på nett har en stor ufordring ved at deres kjernevirksomhet først og fremst, og i hvert fall tradisjonelt sett, har vært i fysisk form. Men på grunn av deres unike evne til å lage gode emnekart, har nettcasinoer som Unibet og Betsson hatt enormt suksess også på internett.